BERGARTER

Bergarter er jordskorpens byggsteiner. De dannes gjennom ulike geologiske prosesser.

Det finnes 3 hovedtyper bergarter;

Vulkanske bergarter dannes av magma (smeltet stein) fra jordens indre trenger opp til overflaten gjennom vulkanutbrudd (lava) eller sprekker i jordskorpen. Denne størkner og blir etter hvert til fast stein som f.eks basalt eller granitt

Sedimentære bergarter dannes av små biter av forvitret stein, sand, grus, leire eller organiske materialer (fra dyr og planter) som samles opp og presses sammen over lang tid, dvs. sedimenter. Disse sedimenter avsettes i innsjøer, elver eller hav. Dette kan være kalk- eller sandstein. Slike bergarter kan ofte inneholde fossiler.

Metamorfe bergarter begynner som vulkanske eller sedimentære bergarter, men tvinges av varme, trykk eller kjemiske prosesser, vanligvis dypt nede i jordskorpen.til å forvandle seg til en annen bergart. Denne omdanningen skjer uten at bergarten smelter, men mineralene reorganiseres og danner nye strukturer (oppbygging). F.eks leirskifer bli til glimmerskifer, eller kalkstein bli til marmor.

Metamorfe bergarter kjennetegnes ofte ved sin lagdeling eller båndstruktur, og de finnes gjerne i områder hvor jordskorpen har vært utsatt for store krefter, som i fjellkjeder.

På Sunnmøre og i Romsdal er den vanligste bergarten gneis. Dette er en type metamorf bergart.

Dette området er preget av gamle grunnfjellsbergarter som ble dannet under enorme trykk og høy temperatur. De har blitt dannet dypt i jordskorpen, men har senere blitt presset opp, noe som gir landskapet det dramatiske utseendet med bratte fjell og dype fjorder.

Gneis finnes i mange varianter, og det er også innslag av granitt og andre metamorfe bergarter i regionen.