MORENE

MORENE Morene er usortert løsmateriale av steinmasser av varierende størrelse fra steinblokker til sand og leire, men er også navn på haugene og ryggene som disse massene danner.

Morene dannes ved at breen river løs masser fra underlaget under breen og at breen fører skredmasser fra områdene omkring med seg når den forskyver seg.

Materialet blir avsatt fra isbreer både til sidene for breen (sidemorene), mellom isbreer som midtmorene og i enden av breen, endemorene. Endemorener dannes når breen vokser og skyver masser foran seg. Dette blir liggende igjen som en haug eller mur når breen så igjen over mange år trekker seg tilbake. 

Endemorener kalles også ra og kan være store og utbre seg over store landskapsområder.

I mange fjellsider kan morenerygger gi et karakteristisk landskapsutseende.

Her kan du se tydelig en endemorene over dalen. Storvatnet (Kølen) mellom Ystevasstind (i bakgrunn ) og Nordre Dalemannshorn (som bildet er tatt fra)

Her kan du se tydelig en endemorene over dalen. Storvatnet (Kølen) mellom Ystevasstind (i bakgrunn ) og Nordre Dalemannshorn (som bildet er tatt fra)

Her ser en samme endemorene i enden av Storevatnet sett fra motsatt side. Nordre Dalemannshorn til venstre

Her ser en samme endemorene i enden av Storevatnet sett fra motsatt side. Nordre Dalemannshorn til venstre

Her ser flere sidemorener eller morenerygger nedover Klovetind (Klovekinn) sett fra Masdal

Her ser flere sidemorener eller morenerygger nedover Klovetind (Klovekinn) sett fra Masdal

Morenerygger på fjellsiden av Klovetind. Snøen gjør dette spesielle landskapet av morenerygger mer tydelig

Morenerygger på fjellsiden av Klovetind. Snøen gjør dette spesielle landskapet av morenerygger mer tydelig

Her er et mer disorganisert landskap av små morenehauger. I dalen mellom Blåfjellnibba og Vatnedalsegga

Her er et mer disorganisert landskap av små morenehauger. I dalen mellom Blåfjellnibba og Vatnedalsegga

Her ser en rikelig med løsmasser breen under Blåfjelltind har ført med seg

Her ser en rikelig med løsmasser breen under Blåfjelltind har ført med seg

Her ser en løsmasser av ulik konsistens fra steinblokker til leire som breen legger etter seg. Leiren og sanden er ofte det som bidrar til at brevatn blir grønne.

Her ser en løsmasser av ulik konsistens fra steinblokker til leire som breen legger etter seg. Leiren og sanden er ofte det som bidrar til at brevatn blir grønne.

Nyeste kommentarer

Del denne siden