HELVETESDALEN

HELVETESDALEN med HELVETESVATNET fra Geitvika godt inne i Austefjorden i Volda kommune

Start 26 m.o.h og høyeste punkt på turen i Helvetesdalen er 910 m.o.h. Det meste av stigningen er frem til Norddalssætra på 565 m.o.h. Turen er lang med 8-9 km en vei.

Turen passer for turfolk med god kondisjon. Det er bratt i starten og mye av stigningen til en ser Norddalssætra er i sti omgitt og kanskje dekt av bregner. Det kan gjøre det vanskelig å se stien og gi noen problemer ned igjen hvis stien ikke er lett å se pga. bregne-vekst. Vil ikke passe for småbarn.

Tid turen tar er 6 - 7 timer en vei, tur/retur 11 - 12 timer.

(Å gå fra Kvanndalssætra i Ørsta langs Kvanndalsvatnet anbefaler jeg ikke, fordi stien langs vatnet er vanskelig å følge gjennom tett småbjørkeskog - fører ikke til at du sparrer tid).

FREM til TURSTART

Kjør fra Volda inn Austefjorden til Geitvika hvor det ligger et nedlagt steintak ned ved fjorden (like før gamleveien til Fyrde).

Kommer du fra Nordfjord tar du Kvivsvegen fra Grodås (Hornindal) og passerer gjennom en kort tunnelen etter avkjørsel til Sunndalen /Fyrde. Like etter du er ute av tunnelen er du Geitvika

Parkering opp om hovedveien på en liten avkjørsel like overfor steinbruddet i Geitvika.

TURRUTA

Turen starter her ved veien på en traktorvei og ganske snart vil du se et skilt (Nordal). Følg traktorveien som blir på slutten smalere og går etterhvert langs venstresida av elva. Ca. 1,2- 1,3 km etter start kommer du til en bro, som du må krysse.

Her vil du se stien gå inn i tett skog med mye bregnevekst. Stien kan noen ganger være lite markert, men det finnes en del merker som viser vei. Godt en kilometer går du gjennom godt vegetert område (Trolldalen), til du kommer til et område med skilt som viser vei inn dalen til Norddalssætra. Her er du nesten kommet over skogs-grensa på ca. 500 m.o.h. Etterhvert ser du Norddalssætra frem i dalen og terrenget blir flatere. God sti frem til sætra som ligger på en kolle.

Fra Nordalssætra går du på venstre side av Nordalsmyrane (vatnet) på en tydelig sti. (Denne stien fører frem til fjellkanten for å gå ned til Flatebotnen innerst ved Kvanndalsvatnet). Når du ser Kvanndalstjønna til høyre for deg, skal du gå mot det vatnet (tjern). Det er sannsynlig kortest å krysse demningen i sørenden (nærmeste) ende av vatnet.

Du går på høyre side av Kvanndalstjønna og fortsetter til du ser en langstrakt morenerygg som strekker seg innover Helvetesdalen. Du må først krysse en liten elv. Denne moreneryggen er grei å gå i lyngterreng. Når du kommer til der elva fra Helvetesdalen deler seg, må du gå over til venstre side av elva.

Inn siste stykket mot Helvetesvatnet må du gjennom et trangt parti (til venstre for elva). Her kan det kreves litt klyving et kort stykke. Så åpner dalen seg opp med 2 små vatn, som når det blomstrer av myrull, kan få deg til å tro at du der i Paradis. Der kan du ikke være evig om du skal nå målet; Helvetesvatnet, som ligger like bak. Du går til venstre for disse vatna.

Helvetesvatnet er mørkt og brådypt og omgitt av høye bratte fjellvegger på alle sider, unntatt den siden du kommer inn.

Har du overskudd til mer, kan du på nordsida av vatnet ta bratt opp og gå til topp 1300 m.o.h. på østsida av vatnet (med utsikt ned til Bakkedalen) eller ta mot nordvest opp i skaret mot topp 1376 (med utsikt over Tverrådalsvatnet). Fra denne toppen er det ca. 2 km til Storetinden (Gjuratindane) 1408 m.o.h. (lang flat ur).

Kart 1 viser lokaliseringen til Geitvika og parkeringen er på oversiden av veien (utkjørsel)

Kartverket.

Kart 2 viser en liten avkjørsel ovenom veiein og starten på traktorveien, som etter ca 1 km går over i sti. Krysser elven på en bro og går videre opp i fjellsiden på høyre siden av elva

Kart 3 viser hele veien opp Norddalen på sti til Norddalssætra. Videre et stykke på sti før du må krysse over mot demningen i ved Kvanndalstjønna. Deretter opp en morenerygg mot det trangeste partiet i Helvetesdalen på venstre side av elva. På venstre side av 2 vatn, før en når målet; Helvetesvatnet

Her har du utsikten mot Helvetesdalen og Helvetesvatnet. Bildet er tatt på vei ned fra Storetinden. Bildet tatt medio juli-25, og da var det fortsatt noe is på vatnet. Årsaken til navnet Helvete på området, skal i følge opplysninger fra lokalt kjente, være at Helvetesvatnet tidligere alltid var dekket av is. Den mørke fjellveggen rundt har sannsynlig bidratt til navnet.

1) Starten på turen. En bom blokker for kjøring. 2) Det er ca 1 km med fin traktorvei.

3) Broen som fører over elva i Norddalen. Herfra begynner turen med tett vekst langs stien. Det forekommer merking, men stien kan noen steder være dekt av bregner.

1) Her ser en opp Trolldalen eller Norddalen

2) En ljå hang i et tre opp i lia, men jeg valgte å bruk hendene for å fjerne bregnene som dekket stien

3)Et skilt på veien som forteller at du er i Berget

4) Der hvor stien begynner å flate ut finner du disse skiltene. Det er viktig at du går tilbake til Geitvika

5) Ca i 500 m.o.h er du over tregrensa og ser Norddalssætra.

1) Norddalssætra er passert (til Helvetesdalen går du på denne side på sti).

2) Her har en kommet langt inn i Norddalen og ser tilbake på sætra. Her bør du gå av stien og ta (på vei innover mot Helvetesdalen ) til høyre mot Kvanndalstjønna

1) Her er demningen ved Kvanndalstjønna (sørenden) som må passeres.

2)Turen går på høyre side av vannet på vei inn. Her ser en tilbake mot elva som måtte krysses for å komme frem til moreneryggen en må følge inn Helvetesdalen

3) Her ser en tilbake ned moreneryggen. Det kan være antydet sti (dyretråkk) på denne, men terrenget er lett å gå i

1) Nesten ved enden av moreneryggen og i "starten" av Helvetesdalen.

2) Veien inn Helvetesdalen går på venstre side av elva og her ser en frem mot det trangeste partiet i Helvetesdalen

1) Det trangeste partiet i Helvetesdalen, som krever litt klyving, men det er ikke spesielt utsatt

2) Her ser en tilbake på den trange passasjen. En må holde seg et stykke over elva ved passasjen

1) Her ser en det ene av små vatna før Helvetesvatnet

2) og 3) Dette er så vakkert at du nesten tror du er i Paradis. Myrull i blomst ved små vatna.

1) Her ser en ned på Helvestesvatnet og ut hele Helvetesdalen fra topp 1300 m.o.h rett øst/nordøst for Helvetesdalen. Fjella i bakgrunn er Blåfjellsegga til venstre og Blæja (ndenfor dette fjellet ligger Kvanndalsvatnet).

2) Kanskje var det djevelen

1) Helvetesvatnet sett fra fjellsiden til høyre for vatnet

2) Det var ikke noe is i vannet denne dagen i august-25. Vannet er brådypt og kan være vanskelig å komme opp igjen fra mange steder.

3) Det var en varm dag i Helvete og ingen andre enn mitt turfølge. Det var langt fra et helvete å være der.

HELVETE - en betraktning.

Det er ulike oppfatninger av helvete. For noen er det sted. For andre er helvete i personen selv hvis en har det vondt. Den vanligste oppfatningen er et varmt sted hvor sjelen blir straffet for de synder en har begått til evig tid.

1) Helvete er i mange religioner og forestillinger et sted eller en tilstand for straff, lidelse eller adskillelse fra det gode. Det blir ofte beskrevet som mørkt, skremmende og fullt av smerte, men detaljene varierer mye mellom ulike tradisjoner.

2) Dante Alighieri (1265- 1321) har i sin skrift «Inferno» en beskrivelse av helvete som hadde flere nivå, som hver representerte forskjellige sirkler av helvete. I dette bildet viser lag 1) en frossen innsjø med fangede sjeler, lag 2) brennende groper med djevler, og lag 3) et øde ødeland. Der var flere lag, men det er vanskelig å fremstille i et bilde.

GOD TUR!